Vi har detektert at du kan bruke mobilversjonen av verdensbestepappa.no. Trykk her for å bruke mobilversjonen.

Barneoppdragelse: 10 tips for en bedre hverdag.

Oppdatert 10.06 2008

En av våre trofaste forumbrukere, Jafo70, har deltatt på kurset "De utrolige årene" basert på boka med samme navn. Her har han samlet sammen ti punkter fra kurset som kan gjøre hverdagen enklere rundt dette med barneoppdragelse.

Lek med barnet ditt i minimum 10 minutter hver dag.

Gå ned på barnets nivå og la barnet styre leken. Vær kreativ, men ikke ”ta over leken” eller gjør det som en konkurranse om å bygge det største tårnet (en voksen vil jo med stor sannsynlighet vinne).
Ved å leke med barnet kan du bryte en sirkel med negativ oppmerksomhet for negativ adferd, og lære deg å kommunisere på "riktig nivå".

Gi masse ros.

Husk å gi ros for de positive tingene man ikke legger merke til i hverdagen. Setter barnet skoene pent fra seg når det kommer inn så gi ros. Slike ting er veldig lett å anse som ”naturlig” og man gir situasjonen ofte negativ oppmerksomhet hvis skoene står slengt midt i gangen istedet. Følg opp verbal ros med fysisk kontakt, en klem, klapp på skulderen, ”rufsing i håret” o.l

Bruk positivt språk.

Barn (og tildels voksne) kan fort filtrere bort ”ikke” i en setning. F.eks ”Ikke tegn på bordet” blir oppfattet som ”tegn på bordet”. Bruk istedet ”tegn på arket”. Det er vistnok dokumentert at hvis en baseball trener sier til kasteren ”Ikke kast hardt” så kommer det med stor sansynlighet en hard ball.

Sett opp husregler.

Gå sammen med barna og lag husregler. Husk å bruke mest mulig positivt språk. Husregler kan f.eks være ”Ikke slå”, ”prate hyggelig til hverandre”, ”Rydde egne klær”, ”Ta av sko i gangen” eller andre ting man synes skal være husets regler. Reglene kan signeres av voksne og barn for å markere at det er enighet om dem.
En stor fordel med husregler er at det er lett for barnevakter og besteforeldre å følge/bruke de samme reglene i ditt hus. 4-5 regler er mer enn nok. Husk også at husregler gjelder for både voksne og barn.

Snakk med partneren om barneoppdragelse.

At begge foreldrene er enige er veldig viktig. Snakk om den daglige barneoppdragelsen og evaluer/drøft konkrete situasjoner du opplever som vanskelige med partneren.

Ikke gå inn i en situasjon som partneren er i ferd med å håndtere.

Hvis partneren din er i ferd med å håndtere en situasjon bør du ha viktige argumenter for å gå inn i situasjonen, selv om du kan være uenig i metodene som blir brukt. Har mor sendt barnet på rommet må ikke far undergrave mors autoritet ved å hente ut/trøste barnet. Det må være mor som avslutter situasjonen. Av og til kan det være at partneren kan overta situasjonen (enten fordi man er for sint eller det av andre grunner er naturlig), men da etter de rammer som allerede er satt. Se punktet over og evaluer/diskuter problemet og løsningen i etterkant. Hvis det passer seg kan man komme med innspill til hverandre underveis i situasjonen, men barn er eksperter på å finne svakheter og kan bruke eventuell uenighet som brekkstang ved denne og senere anledninger.

Oppnå kontakt.

Ofte kan barn være oppslukt av leken slik at det er vanskelig å få kontakt. I stedet for å heve stemmen (og lære barnet at ”mer volum virker”) gå rolig bort til barnet, sett deg på huk, ta på barnet (f.eks legg hånden din på skulderen) og gjenta med lav hyggelig stemme beskjeden du forsøkte å gi

Ignorering er effektivt.

Ignorering kan være veldig effektivt mot suttring, masing og andre irriterende småting. Ved ignorering bør man bare trekke seg litt unna, snu seg vekk, lese en bok, rydde i et skap. Det som er viktig er at man er ”nøytral” i ansiktet og ikke ser på barnet/gir det fysisk kontakt. Med en gang den negative adferden er over må du avlede eller gi ros til en positiv adferd. F.eks ”Så fint at du snakker med hyggelig stemme, den liker jeg å høre”. En annen variant av dette kan du bruke med middagsbordet, hvor det ene barnet søler med maten mens det andre spiser pent. Det man vanligvis gjør da er å gi den negative adferden oppmerksomhet med ”Ikke søl” eller ”Spis pent”. Velger man heller det motsatte, ignorer sølet og sier heller til det andre barnet ”så fint at du spiser opp maten din” slår du tre fluer i en smekk. Ignorerer dårlig bordskikk, gir ros for bra oppførsel og ikke minst så viser du hva som er riktig oppførsel til barnet som søler. Adferd som slåing og ødelegging av andres ting skal ikke ignoreres.

Gi konsekvenser du kan holde.

Jeg tror vel de fleste ihvertfall har hørt frasen ”hvis du ikke kommer nå så kjører jeg” i butikken eller andre steder. De aller fleste steder dette blir sagt kommer det ikke til å bli gjennomført og når barnet skjønner hvor lista ligger og svarer ”bare dra du” har du tapt (forutsatt at barnet er i en alder hvor det ikke kan gå alene hjem fra butikken). Hvis problemet er at barnet kaster sand rundt sandkassa er en fornuftig konsekvens ”Hvis du kaster sand en gang til kan du ikke ha spaden” og ikke ”Hvis du kaster sand en gang til tar jeg bort sandkassa” . Sannsynligheten for at sandkassa faktisk blir fjernet er jo minimal.. Konsekvensene må være realistiske, fysisk ufarlige og i en tidsramme barn forstår (konsekvensen av å ikke pusse tenna kommer jo litt sent til at det hjelper for å gjennomføre den daglige tannpussen). Sørg også for at konsekvensene faktisk blir fulgt opp. Sier du at sykkelen skal være låst en dag må den faktisk også være det.

Gi effektive beskjeder.

Hvis du for eksempel er i ferd med å dra i barnehagen så ikke gi barnet mulighet for å svare nei. Spør du barnet ”Skal vi dra i barnehagen” har du et problem hvis barnet svarer ”nei”. Da må du gå tilbake på det du har sagt og barnet mister respekten for det du sier. Sier du derimot ”kom, så drar vi i barnehagen” gir du ikke rom for verbal motstand. Er det kaldt og du vil at barnet skal ha på lue (men vet at det kan være vanskelig) kan du gi et valg: ”Vil du ha på deg den røde eller den gule lua”. Barnet føler da at det er med på å bestemme, og for deg er det jo revnende likegyldig om lua er rød eller rosa med grønne striper, så lenge den faktisk er på. Forsøk å redusere antall beskjeder, og forvent at beskjedene blir fulgt. Bruk eventuellt trikset for å oppnå kontakt og gi en konsekvens du kan holde hvis beskjeden ikke blir fulgt.
tenk deg følgende senario: Sykkelen står igjen på gårdsplassen og barnet leker i stua. ”Tore, gå ned og rydd inn sykkelen” – ingen reaksjon – går bort til barnet og setter seg ned, tar på skulderen og sier rolig ”Tore, gå ned og rydd inn sykkelen” – sykkelen blir fremdeles ikke ryddet - gir da en konsekvens hvis beskjeden ikke blir fulgt: ”Tore, hvis du ikke går ned og rydder sykkelen nå, tar jeg og rydder den, låser den og den vil være låst i hele morgen”. Hvis sykkelen fremdeles ikke blir ryddet må du rydde og låse og sørge for at partneren er klar over at det er ”bruksforbud” på sykkelen dagen etter. Siden du har gitt barnet et valg har du ingen rett til å være sur eller sint hvis barnet ”velger” konsekvensen.

Fritt omskrevet og forenklet til forumvennlige tips fra ”Carolyn Webster Stratton – De utrolige årene”

Til slutt et generelt råd: Andre har samme eller tilsvarende problemer.
Snakk om barneoppdragelse med noen du stoler på, spør på helsestasjonen eller snakk med fastlegen. De fleste kommuner har tilgang på helsepersonell som kan gi råd og hjelp for konkrete situasjoner.